Julehilsen

Det nærmer seg jul. I den siste tiden har det vært en del gråvær, og vi har opplevd et par dager med øsende regnvær. Det er kanskje mest uheldig for Håvard som er her i kun en tre ukers tid, men vi har den siste tiden lært å sette pris på tørrvær. Når man lever i bil og telt spiller været en del rolle. Juleferien skal tilbringes i Marlborough Sounds, padlene i kayak. Vi er en gjeng på 10 stykker som skal av sted, og gleder oss veldig til det. Det blir fire dager ute på bølgene med masser av god mat og forhåpentligvis godt vær.
Ønsker alle der hjemme en riktig god jul. Ta vare på hverandre og hils alle kjente!

Ferie i ferien

I forbindelse med at Auduns bror, Håvard, skulle komme på besøk denne helgen, har vi derfor ikke reist så langt og voldsomt siden vi var innom Lincoln forrige gang. Aktiviteter denne gang har vært enkel turgåing og slaraffenliv i sola. Nå blir forhåpentligvis aktivitetsnivået høynet noe i dagene frem mot jul og over nyttår.

Vi tilbragte litt tid i Kaikoura sammen med Knut og Heidi, denne kvelden med god mat på grillen. Legg merke til at ekte campere bruker duk på bordet.

Vi opplevde jo også både tåke og regn i og rundt Kaikoura.

'Mann ser ut over landskap' . Dette er toppen av Mt Fyffe (1602), Kaikoura i bakgrunnen.

Fortsatt på toppen. Det hører med til historien at Audun og jeg skulle fortsette turen de neste tre dagene, men på grunn av grauttjukk tåke neste morgen måtte vi rusle ned fra hytta og gi opp turen. Dette er vel første gangen været har vært mot oss.

'Gås i solnedgang' - det eneste som var å se på en utvalgt rasteplass som ga oss gratis camping litt utenfor Christchurch.

Sommerferie del 1

Ferien er fire uker gammel. Til nå er det blitt 4 netter på hytte, én natt i bil og resterende i telt. Jeg har rukket å bli godt kjent med teltlivets gleder og hardt underlag, så rutinene begynner å falle på plass. Denne første delen av ferien har vi brukt på den nordlige delen av sørøya, som omfatter steder med omegn som Hanmer Springs, Lewis Pass, Nelson, Nelson Lakes National Park, Blenheim, Picton, Motueka, Takaka, Cape Farewell, Westport, Greymouth og Arthur's Pass. Av aktiviteter har det til nå blitt fotturer, fiske, kayakpadling og litt generell sightseeing. Reisefølget har også variert litt, ettersom hvem som må være hvor og hvem som har besøk til diverse tider.

Maruia River etter Lewis' Pass- Første skikkelige elva jeg fikk prøvd meg på. Ble fisk på kroken, men den datt av like rask som den beit på. En fin start på fisket uansett.

Fottur på St. James walk, hvor elvnene krysses over hengebroer.

Blenheim har ikke så mye å skryte av, rent bortsett fra vinproduksjon. Til gjengjeld er de relativt store på det feltet.

Audun bedriver produktplasering ved lake Rotoiti i Nelson Lakes National Park. Dette var en femdagers tur hvor jeg fisket i Travers River mens de andre fløy opp på fjellene.

En relativt nærgående Robin som holdt meg med selskap når fisken ikke ville bite.

Navnet er Waikoropupu Springs og er verdens største ferskvannsoppkomme. 14000 liter vann pumpes opp av jorda i sekundet, og det hevdes også at deter verdens klareste vann.

Cape Farewell - Norligste punkt på sørøya.

Lonely Planet publiserte nettopp en liste over hva de mente var verdens beste øl. På femteplass ligger denne baren, Mussel inn, som brygger sitt eget øl og er spesialister på muslingretter.

Kayakpadling i Abel Tasman. Vi leide kayak i tre dager - verdt hver en dollar i slikt vær.

Aftenstemning på "Mosquito Beach"

Det danske padlefølget vårt førstemotor Nina til venstre og kaptein Lisbeth til høyre.

Fiske en fin kveld i Mokihinui River.

En sjelden gang kommer vi innom en campingplass som ikke har spart på fasilitetene - det gleder to unge campinghjerter.

Sommerferien starter!

Da var brått første semester over. Det har gått raskt på mange måter, selv om tiden stod stille enkelte ganger under prosjektarbeider og essayskriving. Nå venter fire måneder sommerferie, det er utvilsomt en relativ lang ferie. Skolen starter ikke opp igjen før 25.februar, så det skulle være mulig å få til en fisketur eller tre i mellomtiden. Planene er ganske vage, og programmet ser slik ut: November: nordlige del av sørøya, desember: Sør og vestlige del av sørøya, januar: nordøya og februar; tilbake til sørøya. Har gått til innkjøp av telt nå, så mye av denne tiden vil tilbringes ute i det fri.


Fra forrige gang jeg skrev her har det stort sett ikke skjedd så mye, siden tiden har gått med til eksamensforberedelser. Ett unntak må jeg riktignok nevne, nemlig rafting i Rangitata River. Dette var en stor opplevelser - utrolig morsomt for oss som liker slikt. Uten å skremme noen, hører det også med til historien at jeg var den første og eneste som falt ut av flåta ufrivillig, og det i første stryket. Breelv-vannet på 6-7 grader ga meg en frisk start, og ga dessuten guiden en god latter. På turen stoppet vi også opp ved en klippe for å hoppe i elva. Relativt luftig svev på 10 meter (eller 8-9meter sett med våre øyne) med tilhørende fotografering. Gøy! Ellers opplevde vi også en kontrollert kantring, for å ha prøvd det, og var med ett ute i vannet for tredje gang.


I tiden utover vil jeg ikke ha konstant tilgang til nettet, men skal prøve å holde siden er oppdatert så ofte det lar seg gjøre. Post kan fortsatt sendes på adressen som står på siden her, men ved hastesaker kan jeg kontaktes på tlf +64 211864397.


Da ønsker jeg alle hjemme fortsatt god høst, og ikke stress for mye med jula - den kommer tidlig nok av seg selv.

Nytter dårlig å være vannredd - blaut blir man uansett. Jeg er plassert som nr tre fra venstre med rød hjelm.

Nedslaget var greit, men jeg ble trukket litt for svevet.

Innspurt!

I dag er siste prosjekt levert. Følelsene er som vanlig vanskelig å sette ord på. Men kort og enkelt forklart betyr dette at det nå er kun tre uker igjen med eksamenslesing igjen før sommerferien. Og eksamenslesing er for ferie å regne - å nei, ikke tro jeg tar for lett på det, men det er annerledes å lese og notere noen timer om dagen enn å sitte 15 timer foran pc'n i døgnet og nistirre på en plan slik det har vært den siste uka. Så en viktig milepæl er altså nådd denne torsdags ettermiddagen. I helgen blir det skolefri - hva tomrommet skal fylles med vil tiden vise.

Eksamen - elsket og fryktet

Vår

I går fikk jeg en pakke i posten med vaderbukse og vadersko, samt noen fiskefluer. Ikke verst, tenker du, å få en slik pakke i posten. Å nei, det er slettes ikke verst. Men det har jo sin grunn. For et par uker siden hadde jeg fødselsdag, og gaven var fra familien hjemme. Selv om den ikke var helt uventet, setter jeg umåtelig stor pris på denne. Nå ser alt ut til å være klart for tidenes fiskeferie. Selve dagen feiret jeg med å gjøre ferdig gruppearbeidet til gruppa mi. Heldigvis for dem er de ikke særlig datakyndige, slik at jeg ble sittende med denne jobben. Denne ellers litt stusselige søndagen ble avsluttet med pizza på italiensk restaurant med skandinaviske venner. Så når enden er god er allting godt.
Jeg vil benytte anledningen til å takke for all oppmerksomhet og alle gratulasjoner, det er hyggelig å høre fra dere alle!





Ellers kan jeg rapportere at våren har kommet for alvor her. Påskeliljer og fruktrær står i full blomst, og det begynner å spire og gro diverse planter. Det hjelper naturligvis litt på humøret, selv om det for tiden er lite tid til å nyte årets andre vår. Om et par uker er det siste prosjektet levert, og da gjenstår kun eksamenslesing - noe som praktisk talt er ferie i forhold til hvordan vi holder på nå.

George Forbes Memorial Building - bygget hvor jeg har tilbragt alt for mye tid den siste måneden. Et frukttre blomstrer ivrig men forgjeves i kvelden utenfor - ingen student tar seg tid til å beundre dens skjønnhet nå i kveld.

Fiskepremiere

Søndag første septmeber så jeg mitt snitt til å tjuvstarte fiskesesongen. Etter en drøy time i bil fra Lincoln og opp mot Arthurs Pass kom jeg frak til Lake Pearson, en av ganske få sjøer som er åpne i vintersesongen. Dagen ble riktignok noe amputert av litt regn og ganske kraftig vind. Fisk ble det altså ikke, men godt å få luftet utstyret.

Grått, vått og vindig

En hule jeg fant man kan gå igjennom, dog ikke tørrskodd. Kommer tilbake til denne en gang.

Fisketuren forsvant med vinden.

Midtsemesterferie i Queenstown og Wanaka

Jeg har ligget litt bak skjema angående oppdatering av bloggen, så gjør et forsøk nå igjen på å ta igjen det tapte.

Etter 6 uker skolegang var det visstnok tid for to uker ferie. Klagde naturligvis ikke på dette. Riktignok spiste turen til Arahura fem dyrebare dager av friheten, men siden det var like mye opplevelse som skole tok jeg dette ganske bra.

På fredag 17. august dro vi avgårde sørover mot Queenstown. "Vi" inkluderer denne gangen Audun, Knut Andreas og hans kjæreste Heidi som nå har kommet hit ned for å passe på oss resten av oppholdet fram til juni neste år. Vi ble i Queenstown i fem dager. Jeg stod en dag på ski i Coronet Peak. Måtte leie ski, noe som ikke var en kjempesuksess, men fikk da en dag i bakken. Vi presterte også å komme dit på 60-årsdagen til skianlegget, noe som ga billig skikort, samt gratis champagne og kake. Fotturer ble det også. I gruppen vår finnes personer med forskjellige preferanser når det gjelder høyde og lenge på fotturer. Jeg plasserer meg (tross min unge alder) i den voksne avdelingen, som ikke på død og liv må klatre over 1500 meter.

De to siste dagene var vi i Wanaka. PÅ Wanaka Hotel møtte vi endelig nordmenn, og det var ingen ringere enn herrelandslaget i alpint med Aksel Lund Svindal i front. De er for tiden på treningsleir i landet her.

Det var godt med litt fri, men ferien ble delvis overskygget av et lass skolearbeid som hadde forfall mandagen etter ferien. Selv om det ble en lang natt til mandag skal det sies at alt ble levert i tide og i god stand.

Nick Smith - vår nikkedukke. Liker skarpe svinger og hull i vegen.

Mye kortspill foran denne ovnen som aldri(!) ble varm. Veldig barnevennlig, men varmet desverre ikke rommet.

Tommel opp for klesvarget der altså

Litt usikkert hvor skibakken ender.

Queenstown med omegn.

Lunsj på norsk.

Arrrowtown - en liten gulgraverperle med tydelig arkitektoniske preg fra det ville vesten.

Audun betrakter bilen vi egentlig skulle ha hatt; Mye plass inni med veldig små bakhjul.

Arahura, Maori og jakten på jadesteinen

Etter seks uker med kulturell undervisning var vi klare for å besøke Arahura, en liten maorilandsby på vestkysten. Hensikten med studieturen var å bli kjent med både folket og landskapet, samt betrakte byggetomten hvor en ny marae skal bygges.

Oppholdet bød på ganske lange dager med varierende intensitet i programmet. Det viste seg at mye av tiden skulle brukes langs elv og strand på jakt ette jadestein. Pounamu er en grønnstein høyt verdsatt av maoriene både kulturelt, historisk og har en aldri så liten økonomisk bytidning også. Maoriene var forøvrig meget gode verter, det manglet ikke på mat og gjestfrihet her.

Etter fire dager med pounamuleting, feltarbeid, møtevirksomhet og kurvfletting reiste vi innom et par flotte plasser den siste dagen før turen gikk tilbake til Lincoln.

Mannen i midten er ingen lokal klovn, men læreren vår, Neil.

Han ba oss kle oss anstendig for den første dagen...døm selv.

En god landskapsarkitekt kan også veve kurver av flax-blader.

Slett ingen dårlig start til utlending å være..

Stor innsats og mye tid ble ofret i jakten på pounamu.

Lokalbefolkningen fulgte nøye med på vår presentasjon av ideer vi hadde kommet opp med.

Naturen på vestkysten var til tider meget kreativ

Weka - en artig alternativ til vår rasteplass-kråke.

Nei, den kan ikke fly, men løper som et uvær.

Sjøplante eller skalpen av et sjømonster?

De tasmanske bølger har over tiden gjort en grei jobb.

Orana Wildlife Park

Mens en hel del folk av gjengen vår valgte å dra til Dunedin denne helga, ble Audun, Knut Andreas og jeg igjen i Lincoln, både for å spare litt penger og gjøre skolearbeid. Men lørdagen måtte vi uansett bruke til noe annet enn skole. I og med at jeg også skulle ha vært i bryllup denne dagen (hvis jeg hadde vært i Norge), var det på sin plass å komme seg ut fra det lille rommet mitt. Turen gikk derfor til Orana Wildlife Park, en dyrehage like utenfor Christchurch. Det var behagelig lite folk der denne lørdagen og været var greit. Orana Park kunne blandt annet by på Kiwi (nasjonalfuglen - utrydningstruet), tigre, løver, kenguru, marekatter, otre, nesehorn, sebra, div aper, geparder og mye mer. Turen gikk innom giftshoppen før vi dro hjem igjen. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Vi fikk med oss mating av tigrene.

Rolig dag i løveburet.

Lenge siden jeg har sett tre giraffer på en gang.

Fru lama ute på tur.

Nysgjerrige som bare otere kan være.

Internasjonal aften

Forrige helg var det internasjonal aften. Her på Lincoln uni er det representert en rekke land hvert eneste semester, noe som slo ut i full blomst denne kvelden. Vi ble oppfordret til å delta ved å lage tradisjonell mat til vår egen "stand" i matsalen. Kun to europeiske/vestlige land tok opp konkurransen mot en lang rekke asiatiske land - nemlig gourmetlandene Frankrike og Norge. På menyen hadde vi Lofotsodd, snitter med røkt laks og eggerøre - og sveler. Det ble en ubetinget suksess. Det eneste vi kunne gjort bedre måtte være å lage mer, siden bordet vårt var av de første til å gå tomt. Interessant å se hvordan flere rasket til seg en ekstra svele etter å ha smakt den første.

Etter denne internasjonale bufféten var det underholdning, noe som varte i det lengste laget. Her deltok ikke vi, men lista for hva som kom med på scenen var ikke-eksisterende, så med litt lenger tid på oss så skulle vi nok kommet opp med noe.

Norgesreklame på sitt beste

Et lite oppgjør

Intet land er perfekt. Man hører som regel solskinnshistoriene fra de som er ute og reiser, men nå er det på tide med et lite oppgjør.



I går kveld var vi på rugbykamp. Ikke nok med det, det var landskamp mellom NZ og Sør-afrika. Jeg har tidligere nevnt dette magiske rugbylaget. Forventningene var skyhøye da vi nå skulle oppleve dette live. Det startet veldig bra, med over 30 000 på tribunen og god stemning. All Blacks fremførte sin sedvanlige "Haka", maorisk krigsdans, til stor fornøyelse. (Følg linken, det er verdt å ta en titt på) Men det skulle vise seg at dette også ble høydepunktet for kvelden. Problemet er ikke først og fremst sporten, men publikumet. Jubel, roping og sang var fullstendig fraværende - bortsett fra noen få anledninger. Det største jubelbruset kom imidlertid da et papirfly fløy usedvanlig langt ut på banen - det vekket begeistring i folket. Det sier litt. Det var også et par flaue forsøk på bølgen.

Men uansett - det var flott å få oppleve det live en gang, selv om vi neppe gjør det igjen.



Så et par andre ting med det samme vi er inne på ting som ikke er helt topp;

Blandebatterier: Stort sett fraværende på de fleste servanter. Det virker utrolig gammeldags og tungvindt å ha en kran for kaldt- og en annen for varmtvann på hver sin side av servanten.

Frokost: Stort sett ubrukelig, bortsett fra søndagene da de fyrer opp med egg og bacon.

Vinter: Er som en uendelig lang høst hjemme hvor man venter på snøen som aldri kommer.


Moralen i dette innlegget er som følger: Hold deg til fotball, sett pris på frokosten din - og ta ikke blandebatterier for gitt...
Tross alt dette er det slettes ingen sure miner her. Det var bare ment som et blikk på baksiden av medaljen. Skolen går sin gang og dagene flyr unna. Når uka er omme har jeg vært her en måned allerede. Når tiden går fort er alt bra, sies det, men da gjelder det også å følge med i svingene.

Kampen er i gang!

Jade Stadium tar 37000 - tilsynelatende fulle tribuner i kveld.

Denne suporteren håper på at ingen skal finne ut at han ikke kan reglene.

Sør-Afrika tar en runde på taktikken etter at de gikk på en smell tidlig i kampen.

En fornøyd gjeng etter kampslutt