Campus

Legger inn noen få bilder fra campus her, så dere får lite inntrykk av hvordan det ser ut. Kommer med flere siden. Ellers har vel de fleste internasjonale studentene kommet på plass nå. Har allerede blitt kjent med tre danske jenter og fem amerikanere. Studentmassen ellers domineres av asiatere. Blir mer å rapportere om neste uke da semesteret begynner. Nå går dagene med til diverse orientering og registrering. Det er nok av skjemaer som ska fylles ut til ymse formål.

Biblioteket - en herlig blanding av tårn- og urbygningen på Ås.

Rugby/Fotballbanen - perfekt kvalitet på gresset selv
på vinteren, tilsvarende gressmatte finnes ikke i norge!

Centennial Halls - eksempel på studenthybelhus.

Før skolestart

Ved å komme en uke for tidlig har vi hatt god tid til å gjøre det som passer oss best. Av høydepunkter denne første uken kan jeg nevne to utflukter. Den første gikk til Akaroa, et tettsted ut på den større halvøya sørvest for Christchurch. På denne turen kom vi fra flatlandet rundt Chch til det som begynner å ligne fjell. Her fikk jeg den første bekreftelsen på det landskapet jeg hadde forestilt meg. Det er riktignok ikke så grønt som det kommer til å bli enda, men et særdeles vakkert landskap er det nå allikevel. Nærmere sommeren tar vi en tur tilbake hit. Bukta utenfor Akaroa huser de spesielle ”Hektors” delfiner. Veit foreløpig ikke hva som er unikt med dem, men mulig de ikke finnes andre steder. Disse kunne man forøvrig betale en god turistsum for å kjøre ut til med båt og eventuelt svømme sammen med. Dagen i Akaroa var særdeles forblåst, faktisk såpass mye vind at det var problematisk å gå. Det kjennes ut til at en god sørvestvind her er likestilt med en sur nordavind hjemme i Norge – kaldt altså. Den andre utflukten gikk til Lyttelton, en knøttliten havneby utenfor Chch. For å komme dit kjørte vi gjennom New Zealands eneste tunnel. Den står å lese i Lonely Planet som et ”godt stykke ingeniørkunst”. Jeg gir tunnelen terningkast 4 – det var tross alt bare en tunnel. Lyttelton var for det meste bygget i fjellsiden ned mot sjøen. Det har resultert i noen usedvanlige bratte gater som vi av en eller annen grunn absolutt måtte gå helt opp. Men det var interessant å se hvordan hus og garasjer var bygd på påler for å kunne stå i det bratte terrenget. Senere skal vi besøke byen Dunedin. Der finnes Baldwin Street som er ranket som verdens bratteste gate i Guinnes rekordbok. Vi begynner også å bli bedre vant med bilen og venstrekjøring. Det mest problematiske er å se i sladrespeilet, siden det ikke finnes på høyreside. Derfor blir det mangt et blikk ut av vinduet opp til høyre for kun å finne blå himmel. Trafikkreglene er ellers gangske greie. De er som regel flinke med å skilte vikeplikt, og fartsgrensene er som regel 50 eller 100.

Utsikt over landskapet nær Akaroa

Bak i bukta til høyre ligger Akaroa.

New Zealands tunnel - "ingeniørkunst"

Ikke verdens bratteste - men allikevel en ganske bratt gate i Lyttelton

Parkeringsløsning i bratt terreng

Lyttelton - sett fra kirkegården

På den andre siden

av jorden er det kaldt - men ikke verre enn at det er en nokså flau temperatur i sammenlikning med en norsk seinhøst/vinter. Har kommet frem nå - hele veien til Christchurch (Chch) og Lincoln University.
På den siste flyturen emllom Singapore og Chch ble jeg godt passet på av Mr. og Mrs. Chang, et kinesiske ektepar i 60-årene. Mr. Chang var så vennlig og viste meg alt han viste om fjernkontrollen til min tv - han viste også best hvilken lysstyrke jeg burde ha på skjermen. Her var det bare å lytte til velmenende råd fra Mr. Chang. Jeg fikk også frukt og bær av Mrs. Chung, det vil si jeg måtte få. Etter et høflig forsøk på å ta ett kirsebær var det bare å åpne begge hendene i skålform og ta imot bær som en mann. Her skulle det deles som bare kommuister kan gjøre. Flyturen gikkmot slutten og jeg kunne konstatere at jeg ikke får sove på fly. Begynte derfor å bli ganske trøtt.
Audun stod klar på flyplassen og tok i mot meg. Derfra kjørte vi mot Lincoln i vår splitter nye, gamle bil. Dagen ble så brukt til å skaffe seg bolig på campus - det gikk veldig greit. I løpet av dagen hadde også Audun flyttet til campus, en beslutning jeg støttet helhjertet etter å ha inspisert indretjenesten i Craven Street. Det så virkelig ikke ut der..
Omsider ble det også onsdag, og vi tok imot tredjemann på flyplassen, Knut Andreas. Dagen ble brukt i Chch sentrum hvor vi avsluttet med kino og en bedre middag.

Turen over

Reisen til Frankfurt gikk greit og som forventet. Paa flyplassen der ble det seks timer venting, som blandt annet ble brukt til avislesing og vandring rundt omkring for aa sjekke ut terminalen. Maatte ogsaa kjoepe et maaltid paa McDonalds - ikke fordi jeg var sulten, men fordi den eneste stikkontakten jeg fant paa hele flyplassen var paa en vegg inne paa denne restauranten. Videre bar det til Singapor, hvor jeg er i skrivende stund. Paa flyet fikk jeg for en gangs skyld vindusplass, men ble rask fortalt at vinduskjermene skulle vaere igjen - kortvarig moro der altsaa. Ellers klarte jeg aa helle hele saltposen over min lille porsjon med ris. Det ble ganske uspiselig, men jeg spiste det likevel. Det viste seg aa vaere et smart trekk, i og med at den gamle amerikaneren ved siden av meg og japaneren bortenfor der noeyde seg med aa reise seg opp en eneste gang i loepet av 11,5 timer. Dermed holdt det med den ene turen paa flytoalettet. Dagens laerdom: Har du vindusplass paa flyet og lukter fare for altfor faa sjanser til aa komme deg opp av stolen; Ha godt med salt paa maten!

Nå begynner det!

Nå er det ikke mange dager til avreise. Det meste begynner å falle på plass - inkludert denne bloggen, men jeg holder noen av postene fortsatt åpne og ugjort for å ta vare på spenningen.