Orana Wildlife Park

Mens en hel del folk av gjengen vår valgte å dra til Dunedin denne helga, ble Audun, Knut Andreas og jeg igjen i Lincoln, både for å spare litt penger og gjøre skolearbeid. Men lørdagen måtte vi uansett bruke til noe annet enn skole. I og med at jeg også skulle ha vært i bryllup denne dagen (hvis jeg hadde vært i Norge), var det på sin plass å komme seg ut fra det lille rommet mitt. Turen gikk derfor til Orana Wildlife Park, en dyrehage like utenfor Christchurch. Det var behagelig lite folk der denne lørdagen og været var greit. Orana Park kunne blandt annet by på Kiwi (nasjonalfuglen - utrydningstruet), tigre, løver, kenguru, marekatter, otre, nesehorn, sebra, div aper, geparder og mye mer. Turen gikk innom giftshoppen før vi dro hjem igjen. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Vi fikk med oss mating av tigrene.

Rolig dag i løveburet.

Lenge siden jeg har sett tre giraffer på en gang.

Fru lama ute på tur.

Nysgjerrige som bare otere kan være.

Internasjonal aften

Forrige helg var det internasjonal aften. Her på Lincoln uni er det representert en rekke land hvert eneste semester, noe som slo ut i full blomst denne kvelden. Vi ble oppfordret til å delta ved å lage tradisjonell mat til vår egen "stand" i matsalen. Kun to europeiske/vestlige land tok opp konkurransen mot en lang rekke asiatiske land - nemlig gourmetlandene Frankrike og Norge. På menyen hadde vi Lofotsodd, snitter med røkt laks og eggerøre - og sveler. Det ble en ubetinget suksess. Det eneste vi kunne gjort bedre måtte være å lage mer, siden bordet vårt var av de første til å gå tomt. Interessant å se hvordan flere rasket til seg en ekstra svele etter å ha smakt den første.

Etter denne internasjonale bufféten var det underholdning, noe som varte i det lengste laget. Her deltok ikke vi, men lista for hva som kom med på scenen var ikke-eksisterende, så med litt lenger tid på oss så skulle vi nok kommet opp med noe.

Norgesreklame på sitt beste

Et lite oppgjør

Intet land er perfekt. Man hører som regel solskinnshistoriene fra de som er ute og reiser, men nå er det på tide med et lite oppgjør.



I går kveld var vi på rugbykamp. Ikke nok med det, det var landskamp mellom NZ og Sør-afrika. Jeg har tidligere nevnt dette magiske rugbylaget. Forventningene var skyhøye da vi nå skulle oppleve dette live. Det startet veldig bra, med over 30 000 på tribunen og god stemning. All Blacks fremførte sin sedvanlige "Haka", maorisk krigsdans, til stor fornøyelse. (Følg linken, det er verdt å ta en titt på) Men det skulle vise seg at dette også ble høydepunktet for kvelden. Problemet er ikke først og fremst sporten, men publikumet. Jubel, roping og sang var fullstendig fraværende - bortsett fra noen få anledninger. Det største jubelbruset kom imidlertid da et papirfly fløy usedvanlig langt ut på banen - det vekket begeistring i folket. Det sier litt. Det var også et par flaue forsøk på bølgen.

Men uansett - det var flott å få oppleve det live en gang, selv om vi neppe gjør det igjen.



Så et par andre ting med det samme vi er inne på ting som ikke er helt topp;

Blandebatterier: Stort sett fraværende på de fleste servanter. Det virker utrolig gammeldags og tungvindt å ha en kran for kaldt- og en annen for varmtvann på hver sin side av servanten.

Frokost: Stort sett ubrukelig, bortsett fra søndagene da de fyrer opp med egg og bacon.

Vinter: Er som en uendelig lang høst hjemme hvor man venter på snøen som aldri kommer.


Moralen i dette innlegget er som følger: Hold deg til fotball, sett pris på frokosten din - og ta ikke blandebatterier for gitt...
Tross alt dette er det slettes ingen sure miner her. Det var bare ment som et blikk på baksiden av medaljen. Skolen går sin gang og dagene flyr unna. Når uka er omme har jeg vært her en måned allerede. Når tiden går fort er alt bra, sies det, men da gjelder det også å følge med i svingene.

Kampen er i gang!

Jade Stadium tar 37000 - tilsynelatende fulle tribuner i kveld.

Denne suporteren håper på at ingen skal finne ut at han ikke kan reglene.

Sør-Afrika tar en runde på taktikken etter at de gikk på en smell tidlig i kampen.

En fornøyd gjeng etter kampslutt

En helg i Kaikoura

Denne helgen gikk turen til Kaikoura. Kaikoura ligger 200 km nordøst for Chch, og målt i aktivitetstilbud gangske likt Lofoten - her er det hval- og selsafarier som gjelder. Vi var 15 stk i reisefølge med representanter fra USA, Danmark og Norge. Den Norske delegasjonen kom først fram og rakk en 2-timers fottur før resten av følget var på plass. Derfra kunne vi rapportere om vakkert landskap og nærkontakt med sel. Søndagen gikk rolig for seg. Vi besluttet å vente med å bruke en haug med penger på hvalsafari, og heller leke helt gratis på den voksne steinstranda.

En sel sett med turistenes øyne...

...turistene sett med en sels øyne.

Langt ut, langt ned.

Noen nødvendige phoons.

"Gutt foran landskap"

Søndag på stranden.

Første skoledag, nasjonalsport og 35km fristil.

I dag var min 5. første skoledag på en ny skole så lang i livet, også sannsynligvis den siste.
Det var også den korteste første skoledag. To fag stod på timeplanen, men det var bare orientering om fagene som ble gitt. Derfor var det hele rask over uten at jeg var blitt vesentlig klokere. Uansett er det greit å komme igang nå etter å ha hatt nesten to uker her nede.
Tegnesalene her (studioene) er ganske like som på Ås hva gjelder filosofi; Mange tegnepulter på altfor liten plass - stygge, slitte sofaer tilfeldig plassert rundt omkring og en vannkoker sentralt plassert i rommet. Det ser riktignok litt mer slitt og gammelt ut akkurat her enn på Ås.

Helga gikk forøvrig greit for seg. Vi var ute på Holy Grail – NZ største sportsbar – på lørdag. Da var det rugbylandskamp mellom NZ’s All Blacks mot Australias Wallabies. Til sammenligning er dette Brasil mot Italia i fotball. Rugby og All Blacks er det aller viktigste av uviktige ting i livet for folket her. All Blacks er helt i verdenstoppen i denne sporten, og i år avholdes det verdensmesterskap. Det blir spennende å overvære. Vi ble fortalt allerede første dag at All Blacks’ kaptein har gått her ved Lincoln – det var veldig viktig å være klar over. Det må imidlertid gjøres en liten innsats for å skjønne reglene.

Av fysiske strabaserier har jeg denne uken spilt basket med en gjeng kinesere – de var gode til å skyte, men kunne ikke noe taktikk, så jeg hang gangske godt med. Jeg var også ute på en lengre spasertur lørdag. For å gjøre en lang historie (i antall km) kort var det kommunikasjonsproblemer, dyre taxier og prinsipper som resulterte i en gåtur fra Chch sentrum til Lincoln. Med et par omveier i ukjent byterreng tar det omtrent seks og en halv time å legge denne strekningen bak seg til fots. Men det var en fin tur med god temepratur. Det går nok likevel en stund før jeg gjør denne turen igjen.

Adressen min er klar, den finner du også ute til høyre på sida her. OBS!: Jeg får ny adresse rundt månedsskiftet oktober-november.
Ove Kjensli
Hudson Hall - Room no 044
Lincoln University
Lincoln 7647
Canterbury
NEW ZEALAND