Oppholdet bød på ganske lange dager med varierende intensitet i programmet. Det viste seg at mye av tiden skulle brukes langs elv og strand på jakt ette jadestein. Pounamu er en grønnstein høyt verdsatt av maoriene både kulturelt, historisk og har en aldri så liten økonomisk bytidning også. Maoriene var forøvrig meget gode verter, det manglet ikke på mat og gjestfrihet her.
Etter fire dager med pounamuleting, feltarbeid, møtevirksomhet og kurvfletting reiste vi innom et par flotte plasser den siste dagen før turen gikk tilbake til Lincoln.
Mannen i midten er ingen lokal klovn, men læreren vår, Neil.
Han ba oss kle oss anstendig for den første dagen...døm selv.
En god landskapsarkitekt kan også veve kurver av flax-blader.
Slett ingen dårlig start til utlending å være..
Stor innsats og mye tid ble ofret i jakten på pounamu.
Lokalbefolkningen fulgte nøye med på vår presentasjon av ideer vi hadde kommet opp med.
Naturen på vestkysten var til tider meget kreativ
Weka - en artig alternativ til vår rasteplass-kråke.
Nei, den kan ikke fly, men løper som et uvær.
Sjøplante eller skalpen av et sjømonster?
De tasmanske bølger har over tiden gjort en grei jobb.
