Vår

I går fikk jeg en pakke i posten med vaderbukse og vadersko, samt noen fiskefluer. Ikke verst, tenker du, å få en slik pakke i posten. Å nei, det er slettes ikke verst. Men det har jo sin grunn. For et par uker siden hadde jeg fødselsdag, og gaven var fra familien hjemme. Selv om den ikke var helt uventet, setter jeg umåtelig stor pris på denne. Nå ser alt ut til å være klart for tidenes fiskeferie. Selve dagen feiret jeg med å gjøre ferdig gruppearbeidet til gruppa mi. Heldigvis for dem er de ikke særlig datakyndige, slik at jeg ble sittende med denne jobben. Denne ellers litt stusselige søndagen ble avsluttet med pizza på italiensk restaurant med skandinaviske venner. Så når enden er god er allting godt.
Jeg vil benytte anledningen til å takke for all oppmerksomhet og alle gratulasjoner, det er hyggelig å høre fra dere alle!





Ellers kan jeg rapportere at våren har kommet for alvor her. Påskeliljer og fruktrær står i full blomst, og det begynner å spire og gro diverse planter. Det hjelper naturligvis litt på humøret, selv om det for tiden er lite tid til å nyte årets andre vår. Om et par uker er det siste prosjektet levert, og da gjenstår kun eksamenslesing - noe som praktisk talt er ferie i forhold til hvordan vi holder på nå.

George Forbes Memorial Building - bygget hvor jeg har tilbragt alt for mye tid den siste måneden. Et frukttre blomstrer ivrig men forgjeves i kvelden utenfor - ingen student tar seg tid til å beundre dens skjønnhet nå i kveld.

Fiskepremiere

Søndag første septmeber så jeg mitt snitt til å tjuvstarte fiskesesongen. Etter en drøy time i bil fra Lincoln og opp mot Arthurs Pass kom jeg frak til Lake Pearson, en av ganske få sjøer som er åpne i vintersesongen. Dagen ble riktignok noe amputert av litt regn og ganske kraftig vind. Fisk ble det altså ikke, men godt å få luftet utstyret.

Grått, vått og vindig

En hule jeg fant man kan gå igjennom, dog ikke tørrskodd. Kommer tilbake til denne en gang.

Fisketuren forsvant med vinden.

Midtsemesterferie i Queenstown og Wanaka

Jeg har ligget litt bak skjema angående oppdatering av bloggen, så gjør et forsøk nå igjen på å ta igjen det tapte.

Etter 6 uker skolegang var det visstnok tid for to uker ferie. Klagde naturligvis ikke på dette. Riktignok spiste turen til Arahura fem dyrebare dager av friheten, men siden det var like mye opplevelse som skole tok jeg dette ganske bra.

På fredag 17. august dro vi avgårde sørover mot Queenstown. "Vi" inkluderer denne gangen Audun, Knut Andreas og hans kjæreste Heidi som nå har kommet hit ned for å passe på oss resten av oppholdet fram til juni neste år. Vi ble i Queenstown i fem dager. Jeg stod en dag på ski i Coronet Peak. Måtte leie ski, noe som ikke var en kjempesuksess, men fikk da en dag i bakken. Vi presterte også å komme dit på 60-årsdagen til skianlegget, noe som ga billig skikort, samt gratis champagne og kake. Fotturer ble det også. I gruppen vår finnes personer med forskjellige preferanser når det gjelder høyde og lenge på fotturer. Jeg plasserer meg (tross min unge alder) i den voksne avdelingen, som ikke på død og liv må klatre over 1500 meter.

De to siste dagene var vi i Wanaka. PÅ Wanaka Hotel møtte vi endelig nordmenn, og det var ingen ringere enn herrelandslaget i alpint med Aksel Lund Svindal i front. De er for tiden på treningsleir i landet her.

Det var godt med litt fri, men ferien ble delvis overskygget av et lass skolearbeid som hadde forfall mandagen etter ferien. Selv om det ble en lang natt til mandag skal det sies at alt ble levert i tide og i god stand.

Nick Smith - vår nikkedukke. Liker skarpe svinger og hull i vegen.

Mye kortspill foran denne ovnen som aldri(!) ble varm. Veldig barnevennlig, men varmet desverre ikke rommet.

Tommel opp for klesvarget der altså

Litt usikkert hvor skibakken ender.

Queenstown med omegn.

Lunsj på norsk.

Arrrowtown - en liten gulgraverperle med tydelig arkitektoniske preg fra det ville vesten.

Audun betrakter bilen vi egentlig skulle ha hatt; Mye plass inni med veldig små bakhjul.